De fleste av oss har ganske god oversikt over hvor mye penger som kommer inn på konto hver måned. Men hvor mye er egentlig allerede brukt før vi begynner å handle mat, klær eller noe annet?
Det var noe jeg ønsket å få bedre oversikt over selv.
De siste årene har stadig flere av de faste utgiftene blitt dyrere. Forsikringer justeres opp, abonnementer øker litt etter litt, og når rentene samtidig stiger kan både boliglån, billån og andre lån plutselig koste betydelig mer hver måned.
Hver enkelt økning trenger ikke å se så dramatisk ut. Problemet oppstår når man legger alt sammen.
Jeg ønsket derfor å finne ut hvor mye penger som faktisk er bundet opp hver måned, og laget et ganske enkelt regneark for å skaffe meg oversikten. Etter hvert har dette også blitt utgangspunktet for hvordan jeg fordeler pengene mellom forskjellige kontoer.
Først måtte jeg finne de faste utgiftene
Jeg begynte ganske enkelt med det jeg kom på fra hukommelsen: strøm, nettleie, telefon, internett, alarm, kommunale avgifter, renovasjon, forsikringer, TV- og strømmetjenester, aviser og andre abonnementer.
Deretter gikk jeg gjennom nettbanken.
Det var først da listen begynte å bli komplett, for det er overraskende lett å glemme en betaling som bare går automatisk fra konto hver måned.
Her måtte jeg også gå et stykke tilbake i tid. Ikke alle regninger kommer hver måned. Noen kommer kvartalsvis, halvårlig eller kanskje bare én gang i året. For å få et sammenlignbart bilde regnet jeg disse om til en gjennomsnittlig månedskostnad.
En regning på 1 200 kroner som kommer én gang i året blir dermed 100 kroner per måned i oversikten.
Jeg forsøker samtidig å holde sporadiske kjøp utenfor. Målet her er ikke å kartlegge absolutt alt jeg bruker penger på, men å finne de utgiftene som allerede ligger der og som jeg vet kommer igjen.
Jeg deler utgiftene mellom flere kontoer
I regnearket har jeg delt økonomien opp i forskjellige kontoer. Jeg har blant annet brukskonto, regningskonto og egne kontoer for kreditt, hus, bil, dyrlege og barn.
Det kan kanskje høres unødvendig komplisert ut med så mange kontoer, men for meg gjør det økonomien enklere å forstå. Pengene får på en måte forskjellige oppgaver.
Regningskontoen skal for eksempel ha nok penger til å dekke de faste regningene, mens penger som står på bilkontoen er satt av til bilen.
På kredittkontoen legger jeg inn lån og andre kredittutgifter som jeg vet skal dekkes hver måned. Også her bruker jeg nettbanken for å kontrollere hva som faktisk betales, i stedet for å stole på hukommelsen.
Når alt er lagt inn kan jeg summere hver konto og se hvor mye som må settes av hver måned.
Ikke alle utgifter kommer hver måned
Noe jeg synes er minst like viktig som de faste regningene, er utgiftene jeg vet kommer en gang i framtiden.
Et enkelt eksempel er dyrlegen.
Jeg vet at det blir minst ett besøk i året for kontroll og vaksiner. I stedet for at hele kostnaden skal tas av én månedslønn når regningen kommer, setter jeg av et mindre beløp hver måned til en egen konto.
Jeg legger også inn litt mer enn det forventede beløpet slik at det etter hvert bygges opp en buffer.
Jeg gjør noe tilsvarende for blant annet hus og bil. Det er vanskelig å vite nøyaktig hva disse vil koste gjennom et helt år, men det er ganske sikkert at de kommer til å koste noe.
Dermed blir ikke alle slike utgifter like uventede når de først dukker opp.
Fra regnearket til nettbanken
Da jeg hadde fått oversikten på plass i regnearket, gjorde jeg omtrent det samme i nettbanken.
De fleste banker gjør det ganske enkelt å opprette flere kontoer, så jeg har opprettet kontoer som i stor grad følger oppsettet i regnearket.
Deretter har jeg satt opp automatiske overføringer fra brukskontoen til de forskjellige kontoene.
Når pengene kommer inn, blir dermed en del automatisk flyttet til regninger, bil, hus, barn og andre formål. Jeg overfører også penger videre til sparekontoer i andre banker.
Jeg prøver gjerne å overføre litt mer enn det regnearket sier at jeg trenger. På den måten bygges det gradvis opp en liten buffer på de forskjellige kontoene.
Det er spesielt nyttig på utgifter som strøm og nettleie, som kan variere ganske mye gjennom året.
Saldoen på brukskontoen forteller ikke hele sannheten
Dette er kanskje den største fordelen jeg selv har fått av systemet.
Hvis det står en del penger på brukskontoen etter lønningsdag, betyr ikke det nødvendigvis at alle disse pengene egentlig er tilgjengelige. En del av dem skal kanskje brukes til en forsikring neste måned, kommunale avgifter senere i året eller en utgift på bilen som jeg vet kommer.
Når disse pengene allerede er flyttet til kontoene de tilhører, blir det mye enklere for meg å se hva jeg faktisk har til rådighet.
Samtidig slipper jeg at en halvårlig eller årlig regning kommer like overraskende.
Oversikten gjorde det også lettere å oppdage hva som var blitt dyrt
Det holder selvfølgelig ikke å lage regnearket én gang og deretter glemme det.
Jeg går gjennom oppsettet innimellom og kontrollerer om beløpene fortsatt stemmer. Da jeg gjorde en slik gjennomgang nylig, ble det ganske raskt tydelig at enkelte utgifter hadde økt mer enn jeg syntes var rimelig.
Det førte blant annet til at jeg måtte ta noen nye runder med forsikringsselskap og andre leverandører.
Det er også en viktig del av poenget med å ha oversikten. Når alle kostnadene ligger spredt som små trekk gjennom måneden, er det vanskeligere å legge merke til hvor mye én tjeneste faktisk har økt i pris.
Når alt står samlet foran meg, blir det langt tydeligere.
Og man er tross alt ikke nødt til å være trofast mot banken, forsikringsselskapet, strømleverandøren, mobiloperatøren eller alarmselskapet dersom pris og vilkår ikke lenger er gode nok.
Regnearket jeg bruker
Jeg har laget en tom mal basert på regnearket jeg selv bruker. Eksemplene i malen er kun ment for å vise hvordan oppsettet fungerer, og kan erstattes med dine egne poster og beløp.
Malen er laget i Excel-format (.xlsx), og beregner blant annet måneds-, halvårs- og årsbeløp automatisk.
Last ned:
Dette er ikke ment som en fasit på hvordan andre skal organisere økonomien sin. Det er ganske enkelt systemet jeg selv har endt opp med, og som har gjort det lettere for meg å forstå hvor pengene går.
For min del har den viktigste forskjellen vært at jeg ikke lenger bare ser hvor mye penger jeg har på konto. Jeg har fått en langt bedre oversikt over hvor mye av pengene som egentlig allerede har en jobb å gjøre.
